Nordvest 2007- et reisebrev

Nå har det stått litt stille her igjen, men nå er det faktisk ganske uforskyldt, siden jeg har hatt et ublidt møte med et av kastanjetrærne i Bygdøy Allè. I følge sjukehuset så har jeg "En del ribbensbrudd", 4 som de så med en gang, men han hadde mistanke om flere. Men jeg er jo sjukemeldt eistund, så så snart jeg klarer å sitte såpass lenge rolig foran pc'n, så kommer det nok flere episoder.

stygt å si det, men er det det man kaller "hell i uhell"? (for oss lesere)

Ja,det kunne nok gått mye verre, selv om det ikke har kjentes sånn ut de siste dagene. Men nå ser jeg lys i tunnelen, for i dag klarte jeg faktisk å komme meg ut og inn av bilen, så da slipper jeg å sitte som en sjuende far i huset her hjemme i hvertfall.

Men det har vært temmelig vondt gitt. Jeg trodde nyresten var vondt når jeg hadde det, men dette har vært en god del hakk verre, selv om jeg har spist smertestillende som sukkertøy siste uke.

Med mere folk på plass var det bare for Andreas å fange flere måker, og Peder tok igjen ansvar og stekte villig vekk. Og her har jeg en innrømmelse å komme med Peder. Det var jeg som var så uheldig å tråkke på glasset med næringsdrikk som du hadde stående.

Jan Christer fant fort summetonen med de andre, og her forteller han alle at han er sterkest av alle fra Ørsta. Trond bryr seg ikke nevneverdig om det kan man si.

 

Men VACN tv's interesse er vekket, og andreas filmer ivrig med sitt spesielle filter på mikrofonen, som filtrerer bort ufine ord.

Et par av gutta mente jo at det var litt fælt at ikke Jan Christer fikk vise hvor sterk han er, så en av dem stilte opp til håndbak, og vi ser jo at Jan Christer vant??? NOT.

Jan Christer unnskyldte seg med at det selvsagt var i bryting at han var best, så han fant den fulleste personen på stranden for å bevise det.

Etter dette følte Jan Christer at det var på tide han tok litt tid alene for å ta et alvorsord med sin beste venn. Noen overhørte han si: "En dag kan vi få dette til å vokse"

Dette førte til at flere ville snakke med sine beste venner, og han som tapte brytingen prøvde til og med å få til et nærgående intervju med Jan Christer sin beste venn.

Stakkars Andreas fant ikke sin venn, selv om han lette skikkelig godt.

I pur lykke over seieren i brytingen, utførte Jan Christer sin egen lille seiersdans på stranden

Kjetil syntes dette var noe å skrive hjem om, mens Andreas konsentrerer skikkelig for å få fanget dette på film.

Terje prøver å virke uberørt, men lykkes vel ikke helt kanskje? Skal røyken sitte den veien da, Terje? Har du tenkt til å blåse i stedet for å suge?

Mens Jan Christer feirer uhemmet ved å vise fram kveldens desidert mest skrytete bokser, ble taperen stadig mere deprimert. Han prøvde å imponere med en spennende kroppsholdning, men til slutt brøt han sammen og innså nederlaget.

Som den danseløven han er prøvde Per O. å oppmuntre han ved å ta han med på en skikkelig svingom, men det så ikke ut som det hjalp heller.

Enden på historien om den uheldige bryteren ble at han ikke orket å gå helt hjem, og bestemte seg for å ta en hvil i bakken. Han er den eneste jeg har sett som prater i søvne i telefonen. Andreas forteller oss andre hvor genialt det er å ligge slik for å spare energi til å orke resten av bakken.

Mens Terje ser litt mutt ut på grunn av sin Parkinson, er Øistein strålende fornøyd med å ha funnet sitt offer for kvelden.

.....Og her har jeg en innrømmelse å komme med Peder. Det var jeg som var så uheldig å tråkke på glasset med næringsdrikk som du hadde stående.

 

Det var det jeg visste det ! Er det rart jeg enda opp med å være edru hele natta da.....

 

I pur lykke over seieren i brytingen, utførte Jan Christer sin egen lille seiersdans på stranden.

 

Ååå...det var DER uttrykket "naken neger" kom fra ja... Skjønte jeg hadde gått glipp av noe

Så kom tiden for å sjekke ut hva Ålesund hadde å by på av uteliv, og vi ringte den lokale MB-entusiastklubben for å få skyss på byen av biler med medlemsnummeret på taket. Når sjåføren fikk vite hvilken klubb vi var fra, ble han oppsatt på å bevise hva mæsjen var god for, og var vel oppe i rundt 170km/t på turen inn til byen. Det var neste så vi alle ble edru igjen etter å ha vært med i en farkost med sportsfjæring på linje med en middels fiskeskøyte.

Mens vi ventet, holdt Andreas et opplysende foredrag om hvorfor Kjetil måtte lade opp bilen sin for at den skulle være i toppform til utstillingen.

Han derre Andreas må være litt av en skrue...

Når vi kom fra til første utested, foreslo Flode at vi skulle ta en tur på Hylla pub, siden alle hadde advart oss mot den. Vi fulgte rådet hans og meg selv, Bjørn Even, Andreas og etter hvert Helge satte kursen opp til taket av byen.

GUD HJELPE OSS ALLE!!! Spesiellt meg selv..hehe

Vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Morsom kveld var det hvertfall..hehe

Vel inne på Hylla pub klarte vi såvidt å åle oss fram til et ledig bord blant begge de to andre som var der.

Som vanlig gikk jeg bort til DJ'n (les:bartenderen), og spurte om han ikke kunne ta en av Rune Rudberg. Det reddet tydeligvis kvelden hans, for han lyste opp, og sa at selvfølgelig hadde han det.

Snart runget "Ut mot havet" gjennom lokalet, og mens Andreas digget hemningsløst og sang med, sloss to halvnakne damer utenfor vinduene. Vi gikk ut fra at det var en del av underholdningen på dette førsteklasses etablissementet.

Ahh, så jeg savner den plassen !

 

Verdens beste pub, uten tvil.

 

For øvrig : Gud hjelpe meg.......

For øvrig : Gud hjelpe meg.......

 

Kan hjelpe deg jeg, Flode

Etter hvert fant vi ut at det var tiden for å finne veien tilbake til campingen. Mens jeg ringte etter drosje syntes Andreas det var en god idè å slappe av litt på fortauet.