løst: Valg av kjøleveske! En grei forklaring!

Vi fant en forklarende tekst om kjølevesker i en jobbsammenheng som jeg tenkte kansje noen her inne kan ha glede av Kan hende den er publisert tidligere menmen...

 

------------------------------------------------------------------

Hmm...det er tydeligvis en del forvirring ute å går her.

 

Jeg skal ikke påstå at jeg på noen måte er ekspert på området og skal heller ikke prøve å gi fasitsvar på spørsmålet (tror faktisk ikke det finnes noe fasitsvar på dette).

 

Men noen rimelig enkle fakta kan jo fremheves:

 

1. De fleste frostvæsker som benyttes i kjøretøy er basert på Etylenglykol (EG) eller Propylenglykol (PG), og additiver (tilsetningsstoffer)

 

2. Etylenglykol (EG) og Monoetylenglykol (MEG) er ett og samme stoffet, kun forskjellige navn på et av de mest vanlige industrikjemikaliene som lages

 

3. Både EG og PG blandes med vann før de benyttes (dette vet dere jo seff....) og laveste frysepunkt oppnås vanligvis en plass mellom 40% og 60% glykol i vann.

 

4. EG og PG har mye de samme egenskapene når de benyttes som kjølevæske, men siden EG er billigst er denne mest benyttet. EG er imidlertid ganske giftig, mens PG har lav giftighet. I utgangspunktet kan PG og EG blandes (fult blandbare, ikke noe farlig å gjøre det) men så er det med additivene da.....

 

5. Både EG og PG er i utgangspunktet fargeløse. Den tilsatte fargen på en frostvæske har i utgangspunktet ikke noe med egenskapene / typen å gjøre, hovedgrunnen for å tilsette farge er for at frostvæsken kan identifiseres som frostvæske og ikke vann eller andre fargeløse væsker.

 

So far so good....men ikke noe klokere ennå....

 

Med genuin interesse for å få klarhet i ting og fjerne forvirrende og motstridende utsagn har jeg tillatt meg å sjekke litt dypere i havet av informasjon som finnes der ute på, og vil gjerne få lov til å komme med litt oppklarende og/eller forvirrende informasjon for å gjøre det hele klarere og/eller mer forvirrende:

 

6. Det er tilsetningsstoffene som utgjør forskjellen på frostvæsker, og disse er også grunnen til at man skal være forsiktig med å blande forskjellige frostvæsker. Rene glykoler er gode anti-korrosjonsstoffer, men i blanding med vann gjør de heller liten nytte utenom å senke frysepunktet og heve kokepunktet for blandingen.

 

7. Tilsetningsstoffene benyttes bl.a. for å forbedre korrosjonshemmende egenskaper, for å redusere erosjon / slitasje i trange kjølekanaler og pumpehjul, og sikkert en hel del andre grunner.

 

8. Det viktige her er å følge bil/MC-produsentens spesifikasjon og/eller frostvæskeprodusentens spesifikasjon for bruksområdet. Aluminiumsmotorer og motorer med spesielle pumpehjul / impellere skal ha dertil egnet frostvæske.

 

9. Tradisjonell grønn frostvæske er glykol tilsatt alkaliske tilsetningsstoffer, f.eks. fosfater, borater og silkater. Tilsetningsstoffene, spesielt silikater, blir degradert over tid, og vil etter noen år miste de korrosjonshemmende egenskapene. Derfor skal denne frostvæsken byttes etter noen år. Grønn og noen røde frostvæsker har alkaliske tilsetningsstoffer. Grønn frostvæske fra Europa inneholder silikater, mens grønn frostvæske fra Japan inneholder ikke silikater. Japanske fabrikater har i senere tid byttet den grønne fargen til rød.

 

10. For å forbedre levetiden til frostvæsken har de produsenter lasert frostvæske med lengre levetid. Disse har tilsetningsstoffer basert på organiske syrer. Levetid på 5 år eller mer er mulig. Fargen på disse frostvæskene er ofte rød/rosa, oransje eller gul. Europeisk og amerikansk røde frostvæske er f.eks. basert på organiske syrer som tilsetningsstoff.

 

11. Forskjellige kjølevæsker med organiske syrer som korrosjonshemmer kan ikke nødvendigvis blandes. Det er også MEGET VIKTIG å ikke blande alkalisk frostvæske (grønn / Japansk rød) med de nyere væskene med organiske syrer, spesielt dersom den alkaliske væsken inneholder silikater. Dette vil føre til utfelling av salter (syre reagerer med base/alkali og former salter vet dere vel....). Utfellingen kan/vil føre til tetting av kjølesystemet.

 

12. Ikke alle motorer er kompatible med de nye moderne frostvæskene, da enkelte pakninger og materialer ikke tåler de nye tilsetningsstoffene

 

Ble egentlig ikke så veldig klok på dette men sitter igjen med følgende konklusjoner:

 

- Grønne, røde/rosa, blå, oransje og gule frostvæsker fra forskjellige fabrikater ikke nødvendigvis er like og ikke nødvendigvis blandbare.

 

- Følg fabrikkens spesifikasjon!! Og ikke tenk så mye på fargen.

 

- Ikke bland to forskjellige frostvæsker! Tøm og skyll systemet først når det byttes kjølevæsketype.

 

 

 

Vil til slutt dele en erfaring om hvor gale det kan gå dersom man slurver med bytte / valg av kjølevæske:

 

- I 2002 kjøpte jeg en ny "brukt" båt, en eldre 20-foter med Volvo Penta dieselmotor. Motoren er en 2.4-liters 4-sylindret jernklump på ca 400 kg med turbo og ladeluftkjøler, 150 hk veiveffekt. For de som ikke er kjent med båter kan jeg nevne at båtmotorer er designet for kontinuerlig drift ved 90 - 100% effektuttak, noe som selvfølgelig krever veldig mye av kjølesystemet. Spesifikt har motoren følgende konfigurasjon, som er ganske vanlig i båtverdenen:

 

- Blokk, eksosmanifold og turbo er kjølt med lukket kjølekrets (vann/glykol)

- Den lukkede kjølekretsen, oljekjøler, ladeluftkjøler samt eksosrør er kjølt med saltvann

 

Det er altså en eget lukket kjølekrets for motorblokk, tilsvarende bil/MC, men "radiatoren" er i dette tilfelle byttet ut med en sjøvann til vann/glykol varmeveksler.

 

Andre sesongen jeg hadde båten ble jeg klar over at jeg hadde gjort et dårlig kjøp. Flere diffuse oljelekkasjer samt problemer med oljetykket på tomgang når motor var driftsvarm. Etter litt research, målinger og diskusjon med "ekspertise" ble det klart at problemet skyltes enkelt og greit slitt motor med slitte sylinderforinger og slitte lager. Førstnevnte førte til for høy gasslekkasje fra sylinder til veivhus, som igjen førte til trykkoppbygging i veivhuset og at olje lekket ut "her og der".

 

Vinteren etter ble det renovering, med god hjelp av en bekjent som er lastebilmekanker. Det var da overraskelsen kom. På innsiden var sylinderforingene slitt som forventet. Men på utsiden (kjølevannsiden) hadde alle 4 sylinderforingene dype tæregroper, mange av dem flere cm2. Den dypeste var så dyp at vi annslo det til å være 0.5 - 1 mm igjen før det var hull tvers igjennom. Dvs maks en driftssesong til så hadde det vært hull mellom sylinder og kjølesystem, med påfølgende totalhavari.

 

Jeg snakket i ettertid med flere om dette, bl.a. Volvo-mekanikere og konklusjonen var ganske entydig: slurv med frostvæske, muligens feil frostvæske. Motoren skal ha grønn frostvæske, men første gang jeg skiftet selv var det definitivt blå væske på motoren. Om dette i seg selv var årsak vet jeg selvfølgelig ikke. Og saltvannsinntrenging er eliminert som årsak, kjølesystemet er potte tett også verifisert ved tryktesting av alle saltvannsvarmevekslerne ifm renoveringen.

 

Så etter dette fyller jeg ALTID den frostvæsken som er speifisert samt skifte hvert 2. år. Og jeg kjøper aldri noe fra samme rævholet mer!

----------------------------------------

 

Jonny

Det sies Valvoline Maxlife frostvæske kan brukes over hele fjøla, men den koster hakket mer enn standard blå eller rød.

 

http://www.valvoline.no/produkter.aspx?path=5:50:500:50010